søndag 13. mars 2016

Til Helvete og forbi.


Sist søndag gjekk kona og eg eit stykke på nordsida av Molnesfjellet. Der er det flotte strender og fantastiske steinformasjonar, jettegryter malt ut av bølgjer som bryt mot land, og steinar som gneg mot berget.  Denne staden skal visstnok ha namnet "Helvete".  Det finst vel mange liknande stader i landet med same namnet, vil eg tru.

Etter at me flytta til Roald på Vigra, har eg begynt på eit nytt turprosjekt:  Eg vil gå Vigra rundt langs fjørebeltet. Det er jo så mykje flott natur å sjå langs strendene på desse øyane våre her ute i havgapet. Så no tar eg for meg strendene stykke for stykke.  Eg starta ved moloen på Roald for eit par veker sidan, og gjekk eit lite stykke nordover, til Sandvika.  Så gjekk eg beine vegen heim.  Ein annan dag gjekk eg langs vegen dit eg slutta sist, og der heldt eg fram strandturen min. Og slik vil eg fortsetta til eg er tilbake dere eg begynte.  Det er ikkje om å gjera for meg å gå fort, men heller å få med meg detaljar i landskapet. Og så kan eg meditera over Guds skaparverk og be til han medan eg går.

I går gjekk kona og eg endå eit stykke langs nordsida av Molnes.  Når eg ser bølgjene der, så må eg tenkja på det andre verset i den nydelege salmen "Du er mi øy i havet, Gud".  Den står på nr 334 i den nye salmeboka.  Melodien er ein norsk folketone frå Rindal på Nordmøre, og teksten har Sverre Haltne dikta fritt etter ei keltisk kveldsbøn.  Andre verset lyder slik:

"Du er ein bårerygg som bryt,
der får eg sjå ditt velde.
Du er ei elv som roleg flyt,
ho er mi nådekjelde.
Du fjøre er og flod,
i rytmen finn eg ro.
Du er eit hav kring heile meg,
der er eg evig eitt med deg."




Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...